Er kunsten å sneglepost og penpalling døende?

De forskjellige typene skrivepapir du kan få.

Kilde

Hvordan vi korresponderte før Internett.

Jeg har pennet i rundt 25 år nå. Det hele startet på begynnelsen av 90-tallet da jeg møtte en av sønnene til min avdøde mann, og hun fortalte meg at hun har vennevenner over hele verden. Dette vekket interessen min og spurte henne hvordan hun kom i gang. Hun ga meg noe som heter en vennskapsbok. Dette er et lite hefte laget av folk og lagt ut til neste venn for å fylle ut med hans / hennes navn og adresse. Når vennskapsboken er full, blir den sendt tilbake til personen som først laget den. Så da jeg begynte å fylle ut disse bøkene, begynte jeg å få brev gjennom innlegget.

Siden har jeg oppnådd mange vennevenner rundt om i verden, noen jeg har hatt i mer enn 20 år nå. Jeg har møtt noen vennevenner, og har fått noen gode venner fra jeg begynte med brevskriving. Men siden da ser datamaskiner, Internett og viktigst av alt, sosiale medier ut til å ha tatt over dette. Jeg har hørt rapporter tidligere der Royal Mail har sagt at det er en nedgang i folk som sender brev og korrespondanse gjennom årene på grunn av Internett og e-post. Jeg synes dette er synd, og det å skrive et brev til noen er så mye mer personlig, ikke sant? Det er ingenting som å sette penn på papir og skrive et brev til noen. Noen av bokstavene jeg får gjennom innlegget er veldig fine også med pene klistremerker over hele konvolutten og pent farget skrivepapir med bilder og klistremerker på.

Selvfølgelig er det de ekstra kostnadene ved å legge ut et brev, spesielt hvis det er utenlands. Jeg har vennevenner i USA, Australia, Tyskland, Østerrike og Japan. Men det jeg liker med dette er at du får se de herlige frimerkene fra noen av disse landene. Dette har fått meg til å samle på frimerker, og jeg klipper frimerket forsiktig fra konvolutten og plasserer det i frimerkealbumet mitt. Men kostnaden for et frimerke er vel verdt pengene når jeg får nydelige brev tilbake i retur. Ja, vennskapsbøkene jeg nevnte har gått drastisk ned. Jeg tror at fordi verden og kona hans er på Facebook nå, er det lettere å holde kontakten der. Jeg er også i et par vennevennlige grupper på Facebook, så det er fortsatt en populær hobby. Men ikke så mye som det pleide å være.

Jeg har fortsatt rundt 40 pennevenner, men dette tallet har falt mye gjennom årene. Jeg vet at jeg pleide å ha mye mer enn det. Jeg liker å se rundt veldedighets- og bruktbutikker for pene skrivesett og papir å skrive på. Og postmannen min har kommentert at jeg er den mest populære adressen på gaten for å motta brev. Det fikk meg til å smile da han sa det.

Bruk av mobiltelefon

Øyeblikkelig kommunikasjon hindrer skriving av brev.

Fødsel av sosiale medier og mobiltelefoner

Det irriterer meg når jeg ser folk gå nedover gaten, eller på restauranter med hodet i telefonene. Det er alt jeg noensinne har sett når jeg er ute, spesielt i den yngre generasjonen. Det er en rekke grunner til at dette opprører meg. Ikke bare hindrer det folk i å kommunisere ansikt til ansikt, men jeg tror også det hemmer folks skriveferdigheter. Når du sender tekstmeldinger eller sender meldinger til noe, forkortes mange ord og setninger, og dette blir vane. Jeg tror virkelig det hindrer folks stavemåte og grammatikk. Jeg har kommet over mange mennesker som ikke en gang kan stave grunnleggende ord riktig. Kunsten å skrive et brev ser ikke ut til å være i hverdagen lenger. Og dette gjør meg trist.

Jeg var en gang ute og spiste et måltid med broren min og på neste bord satt 3 tenåringer. Alle hadde hodene der inne. Ingen av dem snakket eller holdt samtaler eller engasjerte seg med hverandre. Er det slik samfunnet er i våre dager? Jeg vet at Internett og sosiale medier spiller en stor rolle i hverdagen lever nå, men jeg synes det fortsatt er hyggelig å motta et håndskrevet brev gjennom postkassen noen ganger.

Jeg husker da det før var 2 postleveringer om dagen der jeg bor. Men nå er det bare 1. Og mange postkontorer har også stengt de siste årene, noe som gjør meg trist. Det er spesielt vanskelig i landsbyene når du har eldre mennesker som stoler på slike tjenester. Jeg er i et par grupper på Facebook hvor folk fremdeles leter etter sneglepennevenner, som jeg liker. Så det er fortsatt populært, men jeg skulle ønske at håndskrevne brev i det hele skulle bli vanlig praksis igjen.